Hopp rett til innholdet 
Sereluna nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få 10% rabatt på neste kjøp.
Finn ut når vi får inn nye modeller og når vi har kampanjer!
Opphavet til mensentabu
Mensen har vært et tabu tema siden tidenes morgen. Slik er det dessverre fortsatt i mange land i verden. Tabuet refererer til sosialt stigma og skam rundt menstruasjon, manglende offentlig diskusjon og lite fokus på behovene til menstruerende kvinner. I mange land kan unge med menstruasjon ikke gå på skolen, voksne kan ikke gå på jobb og infeksjoner blir ubehandlet. Skammen er universell og stillheten er global.
I 2018 skrev den svenske journalisten Anna Dahlqvist boken «It’s only blood». Gjennom forskjellige intervjuer fra USA, Uganda, Bangladesh og Sverige fant hun ut at: mensenskam er et universelt fenomen.
De siste årene har det blitt gjort store fremskritt i vestlige samfunn, men stigmaet er der fortsatt.
Hvor kommer det fra?
Menstruasjonstabuet har dype historiske, religiøse og kulturelle opprinnelser. Vi finner tegn til mensenovertro helt tilbake til starten på menneskelig sivilisasjon. I mange eldgamle samfunn ble menstruerende kvinner antatt å ha en farlig overnaturlig kraft.
Vi mennesker prøver gjerne å finne forklaringer på ting som vi ikke forstår. I lang tid viste vi ikke hva menstruasjon var og hva som var dens formål. Det ble dermed skapt mange myter rundt mensen. Kvinner som menstruerte ble antatt å kontrollere månesyklusene, ødelegge mat og gjøre dyr sterile. Tabuer og myter ble opprettet for å advare om farene som kom fra de månedlige blødningene.
En kort historie om mensenmyter
I Europa trodde de gamle grekere at hvis den første mensen kom sent, ville det dannes blodpropper rundt hjertet og livmoren ville bevege seg rundt i kroppen. Det ville også forårsake selvmordstanker og depresjon…
I middelalderen trodde folk at hvis en penis berørte blodet, ville den bryte ut i flammer. Hvis et barn ble unnfanget under mensen, ville barnet bli besatt av djevelen, deformert eller, skrekk og gru, bli født rødhåret.
I Europa, men også andre steder, ble det antatt at under menstruasjonen skulle ikke en kvinne se sollys, røre vann eller gå i nærheten av kornavlinger.
I mange kulturer ble kvinner forvist fra resten av samfunnet når de hadde mensen. I Nepal er denne praksisen, kalt Chhaupadi, fortsatt i levende live enkelte deler av landet, til tross for at dette ble forbudt for 15 år siden. Menstruerende kvinner blir fortsatt tvunget til å forlate hjemmene sine for å søke ly i uhygieniske og usikre hytter eller fjøs, inntil syklusen er fullført.
Kristendom, jødedom, islam, buddhisme og hinduisme har alle negativt fremstilt menstruasjon og dens effekter på kvinner, og beskriver både mensen og kvinner som urene. Koranen advarer menn om å holde seg unna kvinner mens de har mensen. Katolsk doktrine gir Eva skylden for å spise eplet, og menstruasjon fungerer som en smertefull påminnelse og straff for hennes synd. Andre religioner foreskriver renseritualer, som Mikvah-badene i jødedommen, eller forbud mot aktiviteter som sex, matlaging eller å besøke religiøse bygg.
Noen kulturer mente imidlertid at menstruasjonsblod var hellig. Indianere trodde for eksempel at menstruasjon var en kobling mellom det jordiske og spirituelle, på grunn av dens kobling til månens sykluser. Ulike ritualer ble laget for å hedre blodet. Menstruasjonsblod har også blitt brukt i kinesisk medisin for å lage «rødt bly» et middel som antas å forlenge en persons liv.
Hvorfor er mensen fortsatt tabu?
I det 19., 20. og tidlige 21. århundre beskrev markedsførere menstruasjon som en «hygienisk krise» som måtte skjules for enhver pris. TV-reklamer fremstilte mensen som et problem. Det ble snakket om kroppslukt, ufriskhet, søvnproblemer og lekkasjer. Mensen ble vist som en skitten månedlig hendelse som forårsaker skyldfølelse, angst og ubehag. Selvfølgelig kunne alt fikses ved å kjøpe produktene deres!
Tidlig på 2000-tallet begynte en ny trend. P-pilleselskaper oppfordret kvinner til å velge å ikke ha mensen i det hele tatt. Selskapene forsterket ideen om at menstruasjon er en unødvendig belastning som kan unngås. Valget ble overlatt til kvinner. Forskere har hevdet at dette forsterket mensenstigma.
Menstruasjonsprodukter er fortsatt ikke ansett som et nødvendighetsgode, som om kvinner kan velge å ha mensen eller ikke. Luksusskatten som blir pålagt mensenprodukter fører til stigmatisering og mensenfattigdom. Mangelen på innovasjon fører til enorm forurensning pågrunn av all engangsproduktene som kastes. På steder uten god avfallshåndtering vil engangsproduktene bli liggende i naturen og de havner ofte i havet. Dårlig menstruasjonshygiene på grunn av mangel på informasjon kan føre til ulike helseproblemer som sen diagnostikk av sykdommer.
Å ikke diskutere mensen og tabuet rundt den har tydeligvis konsekvenser rundt om i verden.
Er mensentabu virkelig så ille?
Konsekvensene for kvinner er svært reelle og noen ganger farlige. I noen kulturer symboliserer den første menstruasjonen begynnelsen på kvinnelighet og kommer som et første skritt før tvangsbarneekteskap eller kjønnslemlestelse.
Konsekvensene for samfunnet er også svært høye. Sosial ekskludering, økonomiske konsekvenser, forurensning, helseproblemer og til og med død kan knyttes til stigmatisering av menstruasjoner og kvinner.
Menstruasjoner er hovedårsaken til at mange jenter går glipp av skolen i utviklingsland. Sosial skam og mangel på tilgang til sanitære produkter, private toaletter og rent vann påvirker jenters utdanning. Ifølge UNESCO har bare 50 % av kenyanske jenter tilgang til bind. I Nepal og Afghanistan har 30 % av jentene droppet skolen under menstruasjonen. I India har 20 % droppet helt ut. Forskning har vist at jenter som mister utdanning har mindre sannsynlighet for å gå tilbake til skolen etterpå. De blir også mer sårbare for tidlig ekteskap, voldtekt og vold. Dette påvirker jentene, men også landets potensial for velstand.
Hvordan påvirker mensentabu kvinner?
Vitenskapelige studier fra 80-tallet til 2017 har bekreftet at menstruasjon fører til følelser av skam, forurensning og selvforakt. De intervjuede sa at de ikke vil at andre skal se dem med et menstruasjonsprodukt, eller i verste fall bli tatt med en menstruasjonsflekk.
I sin bok «Period Power» studerer Nadya Okamoto stigmaet som fører til troen på at mensen gjør kvinner udyktige, følelsesmessig ute av kontroll og til irritasjon for menn, samt årsaken til en kvinners dårlige humør og problemer på soverommet.
En studie fra 2005 av Deborah Schooler og andre forskere fant en sammenheng mellom menstruasjonsskam og kroppsskam, noe som førte til mindre sex og utrygg seksuell atferd.
I generasjoner har vi blitt fortalt at mensen er ekkelt. Ikke bare er dette falskt, men det førte også til at kvinner begynte å tro at de selv var ekle når de hadde mensen.
Er mensen fortsatt tabu i dag?
I vestlige kulturer blir mensen mer akseptert. Det er sakte i ferd med å bli et passende tema på offentlige arenaer. Ved å snakke mer om menstruasjon og kvinners helse, vil temaet gradvis bli mer akseptert, slik det bør være! Gamle myter og kulturelle tabuer blir langsomt erstattet med faktisk kunnskap.
La oss håpe for kvinner og samfunnene vi lever i at vi raskt kan bevege oss mot generell aksept av menstruasjon og kvinner som menstruerer.
Sjekk ut menstrusene våre
Previous
Next
